Sett fra min vinkel

Daglig er jeg avhengig av å putte mat i ansiktet minst fire-fem ganger. Der inne sitter det smaksorganer som er designet for å avgjøre hva som er lurt å spise. Men først er det øynene og nesen som trer støttende til i den nærmest uendelige kampen for å holde liv i skrotten.

Det er her poenget kommer inn. For selv om jeg er omgitt av en natur som inneholder både råvarer, krydderurter og hurtigmat i ulike varianter, er min generasjon stort sett avhengige av å gå på butikken for å finne meningen med kostholdet.

Kampen for tilværelsen er erstattet av en daglig øvelse som består i å manøvrere mellom butikkhyller, der maten står innpakket i emballasje som er utformet slik at den skal virke mest mulig fristende; blikkbokser, plast og papir dekorert med tanke på å vekke min interesse.

Men jeg lar meg lite påvirke. Jeg har nemlig funnet min stort sett faste rute. Nærmest likegyldig styrer jeg handlekurven innom de stedene jeg er vant til å finne yndlingsmaten. Når jeg da ikke virrer rundt på leting etter en vare jeg etter å ha fått hjelp skjønner at jeg burde visst hvor var plassert.

Utfordringen er minimal. Det meste er tenkt på, og jeg begynner å bli lei av å ha tre lavpriskonsepter å velge mellom, når jeg vet at det finnes andre muligheter. Og da snakker jeg ikke om å utvide hylleplassen for Cornflakes fra en halv til fem meter. Det er nemlig ikke størrelsen det kommer an på, her heller.

Det er utvalget, finessene og variantene. Det er å ha rikelig tilgang til ferskvarer som fisk og kjøtt, nystekte puddinger og nyskåret kjøttpålegg, butikkbakte brød og kaker – for å nevne noe. Vin har vi tilgang til, men ikke muligheten til å handle inn råvarene som er nødvendig i rettene vi til stadighet finner oppskrifter på i blader og aviser.

Når det nå skal utvikles et nytt forretningsområde på Ørnes i Meløy, ber jeg om en smule overflod. Jeg sier hjertelig velkommen dersom for eksempel Coop tør skifte ut Prix-konseptet med Mega og etablere seg i større lokaler her.

Tar jeg ikke mye feil, er det mange som tenker som meg. I Norge handler det ikke om å ha råd til å kjøpe den maten vi ønsker, men mer om hvor vi skal handle den. Vi elsker å omgi oss med muligheter, og drømmer oss like gjerne bort på shopping i en moderne matvarebutikk som i en klesforretning.

Publisert i Avisa Nordland juni 2008