DET MÅTTE jo skje en gang. Katteliv er hardt, tiden er kort, og det er bare tull at det finnes ni liv å ta av. Seiglivet, ja, tåler mye juling, ja, lander alltid på beina, som oftest, overlever å krasje med biler, sjeldent.
DU VAR vår helt spesielle flybårne fuglemorder, født i Oslo våren 2006, og rakk å bli sånn omtrent 70 menneskeår. Det er en grei alder for en mons fratatt forplantningsevnen ved tvang. Vi så at du skrantet, og vi hadde innfunnet oss med at du i fjor hadde ditt siste år som utekatt under nordlyset i kaldt vær. Siste natten hos oss fikk du da også være inne, og før du gikk ut for å gjøre det katter pleier å gjøre, fikk du en god porsjon fersk sei, fisket og kokt spesielt for deg fordi du satte sånn pris på det.
Utallige liggeplasser: Frodo på yogateppet
DET HAR du gjort deg fortjent til, mange ganger. Det finnes ikke gnagere i hagen vår. Ikke småfugler heler, for den saks skyld. Du var så effektiv når det kom til bruk av klør og tenner at du flere ganger skjøt skjærer og la på trappa til oss. En gang kom du inn med ei levende skjære, uten å være klar over at det fantes noe som kalles for catch and release – men det visste vi.
DU SOVNET inn onsdag formiddag, og vi sitter igjen med minnene om alle dine mange sjarmerende liggestillinger. For du kunne sove hvor som helst, noe du også gjorde – på badet, kjøkkenet, alle sofaputene og stolene våre. Ja, en gang fant vi deg til og med i tørketrommelen, gjespende og fornøyd, og malende som ei gammeldags kaffekvern.
DU VAR en som tok hundre prosent ansvar for familien din, natt som dag. De eneste som fikk trenge seg inn på ditt område uten å måtte smake dine skarpe klør og høre ditt gjennomtrengende jammer var to av nabolagets kattejenter, og ungmonsen Crixus som vi passet noen ganger. Du likte det ikke, men aksepterte dem vi tok i hus. Snille du.
DINE MANGE ansiktsuttrykk henger igjen i minnet. For du bar din filmatiserte navnebrors sorgfulle, håpefulle og av og til tristsomfaenuttrykk på din egen sjarmerende måte. Som hobbiten var du også snill som få og sta som nesten ingen andre. En godgutt som vi elsket å ha i hus.
Publisert i Avisa Nordland 1. oktober 2016
Sett fra min vinkel 
Legg igjen en kommentar