Sett fra min vinkel

Kjøkkenet vårt er overfylt. Det bugner av ting og tang jeg har hatt bruk for, og som jeg kan komme til å trenge, og som jeg helt sikkert kunne klart meg uten.

Det beste er at jeg neppe er særlig spesiell. Det verste er at jeg er ute av stand til å gjøre noe med det.

Når det kommer til koking av kaffe, for eksempel, har jeg både kaffetrakter, espressokaffekoker, presskanne og kaffekjeler for både ovn og skogsturer. Den neste ervervelsen er allerede plottet inn i reklamen fra Elkjøp og Coop elektro, en espressomaskin med melkestimer og vannkanne og kaffekvern.

Skjønner du hva jeg mener? Jeg er barn av en tid da vi kjøper stadig flere ting vi kunne klart oss uten. Jeg mener ikke å argumentere for ensidig satsing på han kaffelars, kaffekjelen min foreldregenerasjon var tilfreds med å ha, men som jeg nå knapt nok bruker. Nei, forstå meg endelig ikke slik.

Det er ikke bare på kaffekokefronten jeg er overlesset. Jeg har for eksempel fem-seks typer bestikk, et utall kaffekrus og en bod med plass til et par tidligere generasjoner middagsservicer.

Det er enda godt jeg ikke har ei hytte på toppen av det hele med plass til alt jeg kasserer og noe jeg kjøper dobbelt opp. For det hører med til historien at jeg ikke liker å kaste ting. Jeg har gjort det, men jeg liker det ikke noe særlig.

På en måte tar jeg jo bare ansvar for den økonomiske veksten landet mitt er så avhengig av. Dersom vi slutter å handle ting vi egentlig ikke trenger, stopper det opp. Handelen blir så bitte liten at det igjen holder med en landhandel i hver bygd. Det vil være som å bli bombet tilbake til steinalderen.

Skal det ha noen mening å drive med handel, har jeg forstått, bør varene finnes i spesialforretninger i kjøpesentre. Det gir det største utvalget, og dermed også muligheten for den beste servicen. Den moderne landhandelen er butikker på størrelse av hele bydeler med alle typer varer, i enda større handelssentre med parkeringsplasser store som småflyplasser.

Det nærmer seg jul, og de første spørsmålene er kommet om familiens ønskeliste. Til de som vurderer å kjøpe noe til oss. Ikke ta dette som noen avbestilling av jula eller et ønske om færrest mulig pakker. For jeg kan fremdeles nyte spenningen ved å kjenne på harde pakker, så det er sagt.

Nei, dette er mer som en slags kribling i handlenervene. Det er jo politisk korrekt å være avholdende når det gjelder ting og tang, og å være desto mer sulten på innhold og mening. Der har du meg – ja takk til begge deler i denne søte førjulstid.

Publisert i Avisa Nordland november 2009