Publisert av: Johan Arnt | september 8, 2010

Du verden, så liten du er

Uttrykket «Du store all verden!» er i ferd med å tape sin aktualitet som utrop i forbindelse med svært overraskende hendelser. For etter som tiden har gått har den kloden vi bor på, og som jeg regner som forbundet med begrepet «verden» i denne sammenhengen, liksom skrumpet inn.

Forresten, når det gjelder det «rommet» vår verden, kloden altså, befinner seg i, er det helt motsatt. For den ser ut til å vokse utover i det uendelige.

Nå har jeg ikke til hensikt å gjøre dere lesere svimle (av å tenke på verdensrommet). Dette dreier seg bare om en liten refleksjon over noe jeg av og til føler på med utgangspunkt i at etter hvert som jeg får stadig mer oversikt over det som skjer rundt om på kloden, får jeg mer og mer et bilde i hodet av at vi er et eneste stort nabolag.

Jeg var ti år før jeg midt på 1960-tallet for aller første gang fikk se en levende mann fra Afrika her på Ørnes. Noen år senere befant jeg meg som dekksgutt om bord i et cruiseskip i det karibiske hav, som del av en stab med folk fra alle verdens kanter og med alle typer hudfarger.

Han jeg delte lugar med var imidlertid lyshåret og blekhudet som meg. En trivelig kar fra Sørfjorden i Rødøy, fikk jeg vite. Det fikk meløyfjerdingen i meg til å tenke: «Du store verden, dette må jeg skrive hjem om», noe jeg da også gjorde. Da posten fra hjemlandet ble delt ut et par uker etter, viste det seg at den lyshårete var intet mindre enn en av mine mange og inntil da ukjente tremenninger.

Det typiske uttrykket ved en slik anledning er: «Nei, verden er sannelig ikke stor». Noe den faktisk ikke er. Det er bare så innmari mye lenger mellom her og der enn med de kommunikasjonsmidlene vi har til vane å benytte oss av for tiden, som jetdrevne fly, superraske tog og sportsbiler til å miste lappen med.

I min lokale verden, Meløy, bor det nå folk fra alle kontinenter. Nabolaget er blitt fargerikt, og jeg tenker at det er godt å vite at mens verdensrommet fortsetter å utvide seg, trekker vi naboer sammen, blir bedre kjent med hverandre, og føler oss litt tryggere på framtiden.

Publisert 8. september 2010


Legg igjen en kommentar

Kategorier