Jeg er ikke sikker på hvor gammel jeg var da jeg stiftet bekjentskap med kaffe for aller første gang. Men jeg husker synet av sukkerbiten på kanten av tefatet og munnen som slurpet i seg den brune væsken gjennom den.
Den slurpende trutmunnen tilhørte min bestemor, som var på besøk og drakk kaffen sin på gamlemåten. Den gangen imponerte synet meg. Jeg er ikke lenger sikker på om den gode kvinnen levde et sunt liv med tanke på sukkeret hun fikk i seg.
La nå det ligge. For selv om hun sikkert likte kamferdrops (det gjorde visst alle oldisene den gangen) og spiste syltetøy med hvitt sukker og elsket loff med brunost handler dette om kaffen og ikke om riktig kosthold. Selv har jeg sluttet med sukker til kaffen, men det er nok en gang en annen historie.
For nå handler det om kaffe. Denne drikken som inntil for få år siden bare fantes i svart med eller uten melk eller hjemmebrent, så å si. Nå til dags flyter menyene over av kaffevarianter som må tilberedes med innlevelse av kunnskapsrike baristaer og koster dyrt.
Jeg er etter hvert blitt vant til at det meste av det som er sunt og godt før eller siden må regne med å bli omtalt som usunt. Så også med kaffen, denne gudbenådede drikken som kan få enhver journalist ut av morgentåka på noen nanosekunder.
Etter et søk på nettet slår jeg meg imidlertid med ro med at det er mange flere treff på «kaffe er sunt» enn på «kaffe er usunt». Kaffe inneholder nemlig såkalte antioksidanter og kan forebygge både diabetes, kreft og Parkinsons sykdom.
Dessverre lurer det en djevelsk liten luring i skyggene. For kaffen inneholder også fettstoffer som kan drepe deg om du drikker nok. Her snakker vi om kolesterol og kaffe som tilberedes uten bruk av filter.
Jeg visste det var noe. Heldigvis har jeg levert inn kaffemaskinen som lagde kaffe med vannsmak og lagt pengene inn i et drivhus. Nå er det tomatene som blir dyre og ikke kaffekoppene. Men de er heldigvis garantert sunne.
Publisert 8. juni 2011
Sett fra min vinkel 
Legg igjen en kommentar