Jeg kan fremdeles fornemme suset rundt ørene. Liggende på en planke med fire små meier under – på grusfri blankis. Det kunne gått galt. For det var ingenting å si på farten.
Vi pleide å starte på en bakketopp like ved huset vårt i Skipperbyen på Ørnes, der hvor Idrettsveien tar en liten pause i stigningen opp Mosvolddalen. Denne dagen startet jeg på toppen av Arnoldbakken, der dagens veibom frimodig slipper de minste bilene gjennom.
De fleste naboungene kjørte på sparker og rattkjelker. Jeg hadde fått tak i en utslitt bob der både rattet og bremsene var borte. For å kunne styre måtte jeg ligge paddeflat og tviholde rundt meiene med hendene.
De første turene med den nye glidetorpedoen min endte selvsagt i snøskavlen. For en slik doning må håndteres med innsikt og følsomhet. Meiene var nemlig avrundet – alle veier. Svingene måtte derfor planlegges nøye og tas med forbehold om en viss avdrift.
Turen ned fra Arnoldbakken skulle bli et rekordritt langt forbi grensene til den kortere pingledistansen. Jeg ville miste oversikten over utkjørslene nedover mot Osbakken. Men jeg hadde nå mulighet til å komme meg forbi storbuska ved rådhuset.
Målet var å slå den stående rekorden ettertrykkelig. Da jeg etter rittet reiste meg fra boben, helskinnet, ør i skolten og sliten i nevene, ble jeg stående og glo. Aldri før hadde noen nådd helt fram bortover flate veien til Kallegarasjen, etter det jeg visste. Det var såpeglatt – et føre selv piggskodde bilister frykter. Grunnlaget var en djevelsk kramsnø så hardpakket at den til forveksling lignet på stålis. Regnvannet etter et væromslag gjorde den så uforutsigbar og glatt at jeg burde vært holdt inne med kjøreforbud.
Jeg var for opptatt av å overleve til å tenke slike tanker. Liggende med hodet ti centimeter over isen føltes farten supersonisk. Truslene fra sideveier og avkjørsler forsvant forbi som nedkjempede fiender. Fartsrusen pumpet som glødende lava gjennom årene, og jeg var levende, lykkelig og vektløs de få minuttene rekordrittet varte.
Publisert 25. november 2011
Sett fra min vinkel 
Legg igjen en kommentar