Sett fra min vinkel

Jeg har sett meg lei på lottotrekninger på tv, for lenge siden. Årsaken er enkel. Jeg er ikke en av dem som vinner, bare en av dem som spleiser for at andre skal vinne.

Det er betenkelig, høyst betenkelig. Det er rett og slett innmari urettferdig og blodig, inn i hampen urimelig og salige Midas så hårreisende marabelsk ubeskrivelig trist at jeg ennå ikke har fått den der etterlengtede telefonen fra Norsk Tipping.

Det er selvsagt litt latterlig å gå slik og vente på å få tilbud om økonomisk rådgivning med på et kjærkomment lass med penger. Men jeg gjør nå det, og satser litt fra tid til annen. Jeg forventer ikke å oppnå tangering av norsk mesterskap i lottopremier. Men det hadde jo vært herlig.

For snart to år siden vant en kvinne svimlende (for meg) 35,5 millioner kroner i lotto. Og i år vant en mann 63 millioner kroner i Viking Lotto. Nå har vi også fått SuperLotto, der potten kan komme opp mot 50 millioner kroner. Tallet 50 ser forresten ut til å være magisk, for da SuperLottos påskepott skulle fordeles av fru Fortuna ble raden av norske lottomillionærer tilført nettopp 50 nye vinnere.

Lotto handler selvsagt om mer enn at Norge hver eneste uke, året gjennom, får stadig nye lottomangemillionærer. Med innføringen av grasrotandelen har det enkelte lag og forening fått et lite sugerør inn i den store pengestrømmen. Norsk Tipping kalte det for «vårens vakreste utbetaling» da 104 millioner kroner ble fordelt nå i mai.

Det gjør meg litt glad, men bare litt.

I Norge, der de fleste av oss kan sende oljeglinsende smil etter våre naboland som sliter i økonomisk bakrus, har vi faktisk råd til å kaste noen sedler ut av vinduet i håp om at de skal formere seg og komme deisende sekkevis inn igjen.

Så, skal vi ikke bare slå en strek over hele greia, snu litt på flisa og lytte til mitt kreative forslag. Dersom bare en brøkdel av dere lottospillere setter inn en tier på kontoen min blir jeg millionær på et blunk.

Publisert 16. juni 2012