Publisert av: Johan Arnt | september 6, 2012

Tanker fra midten av tornadoen

Med begge hendene i bønnegrep rundt kaffekoppen ser jeg ut av vinduet en siste gang, før jeg nok en gang skal bøye meg over dokumentene jeg nettopp har fått fra en av mine mest trofaste partnere, banken.

Det er søndag. Blikkstille på fjorden. Måsen speider etter overmodig mort i vannskorpa. Og jeg kjenner på følelsen av å sitte i et selvbygget fengsel.

Det er ikke første gang vi skal signere gjeldsbrev og opprette låneavtale – og betale dokumentavgift til staten. Begreper som finansiering, refinansiering, rammelån og effektiv rente kan vi på rams, tenker jeg, og knuger den snart lunkne koppen enda litt hardere.

Men aldri har lånene vært tallmessig større. Etter en årrekke i denne virvelvinden av dokumenter skulle det vært stikk motsatt. Men akk, slik er det ikke. Vi får bare trøste oss med at vi ikke er alene. Det går sikkert tolv på dusinet av folk som oss her til lands.

Det som uroer meg denne morgenstunden er tanken på de økonomiske kastevindene som feier over Europa nå for tiden. Jeg har lest at olje- og energiministeren vår mener det er Kina som sikrer at de økonomiske hjulene holdes i gang i verden rundt oss. Rare greier.

Det får meg til å tenke på at det som forårsaker lav rente på lånene vi snart skal forplikte oss til å betale er en økonomisk virkelighet som styres mer utenfra enn ut fra vår egen norske virkelighet. Vi er ikke alene i verden, selv om jeg tenderer til føle det slik for min egen del akkurat nå.

Tallenes tale er klar. Dette skal vi klare, med en brukbar margin. Det handler mer om hva vi skal bruke resten av lønningsposene til, sier jeg til meg selv, og føler meg en smule privilegert med tanke på hvilket land vi bor i. Et lite land, stappfullt av penger vi håper ikke skal gi oss større problemer enn fordeler.

I bakhodet lurer minnet om et rentenivå på opp mot 16 prosent på 1980-tallet. Sentralbanksjefen er klar på at dagens lave rentenivå skal heves. Det får han sikkert rett i, tenker jeg og trekker blikket inn og mot den prikkede signaturlinjen.

Publisert 27. september 2011


Legg igjen en kommentar

Kategorier