Sett fra min vinkel

I vårt fredelige hjørne av verden kan vi i grunnen stort sett kose oss, tenker jeg – og skjenker meg en ny skvett varm kaffe.

I venstre hånd holder jeg ei bok av Jo Nesbø, ei krimbok som oser av spenning, uløselige dilemma og døde folk. Bloddryppende, bestialsk død uten nåde, eller mening for den saks skyld.

I slike bøker snakker vi ikke om bruk av gift, kvelning eller dytting i høye trapper. I alle fall ikke før vi kommer til mord nummer to, tre eller fire, som i Agatha Christies «Ti små negerbarn», der ti personer samles på ei øy og myrdes en etter en.
Slike historier hørte hjemme i en tid da brutaliteten rundt leserne var så hverdagslig at forfatterne måtte skape ei fiktiv virkelighet som konkurrerte med den kjente verdens teater.

Jeg legger boka fra meg – tar en pause fra inntrykkene som har fått blikket mitt til å danse bortetter linjene, lenket til bokstavenes magi – 29 ordbrikker kombinert akkurat slik vår kultur tillater.
Tankene går tilbake noen år til minnet av to bøker skrevet av journalisten Sven Elvestad under pseudonymet Stein Riverton rundt 1930 en gang. Spennende lesning. Bøker så velskrevne at de stadig kan nytes. Mannen har fått sin egen fanklubb av folk fra hele verden. Men bøkene hans passer likevel ikke helt inn i vår virkelighet.

De bøkene som lanseres fordi forlagene mener de har stort potensial, skal helst være bloddryppende, fæle og gjerne illeluktende, svettende, nådeløse og stenket med slem teknologi.
Vi kan like det eller ikke. Til tross for at vi nærmest daglig hører om bortføringer, voldtekter og mord, søker øynene våre etter mer spenning i bokhandlene når vi skal på hytta i påska eller kose oss på ei strand i Syden. Jeg har lest at nesten halvparten av bøkene som selges er krim- og spenningslitteratur.

Nordisk krim er i verdenstoppen under merkelappen «Nordic noir» med Mankell, Larsson og Nesbø som de mest ettertraktede.
Det kan komme av at de i tillegg til alt blodet har helter som framstår som ofre i en velferdsstat med sprukken fasade.

Publisert i Avisa Nordland 4. oktober 2012