Vinteren er i anmarsj. Potetplantene er for lengst avsvidd, hageslangen demontert og vinterdekkene hentet fram etter noen kalde morgenstunder med is på frontruta. Det er bare å begynne å glede seg til snøen kommer.
For du kan like gjerne vandre veien fram og le – det hjelper ei med sut og gråt, som det heter, fritt oversatt fra svensk.
Trolig er det i hovedsak bilførere og huseiere med lang oppkjørsel som misliker den kalde årstidens herlige, hvite dyne. For snøen er sant å si beheftet med langt flere fordeler med enn ulemper. Det handler om å ta i bruk, kle seg etter forholdene og kjenne etter.
Min minnebank, som lagret sine første filer i god tid før dataspillenes tidsalder, inneholder alt fra bitende neglesprett og ublide møter med susende snøballer til de herligste måneskinnsturer i lugger på steinhard skare innover Mosvolddalen. Det er bare å si ordene vinter eller «sny», og jeg får lyst til å oppleve alt på nytt.
Skjønt ikke alt. For det var nok stunder da jeg neppe forsto mitt eget beste. Som da jeg skulle hoppe på ski. Det gjelder å begynne i det små, og jeg burde definitivt ha stoppet der. Men det visste jeg ikke før etterpå.
På denne tiden var det tre hoppbakker på Ørnes: Mosvoldbakken, Storbakken og den jeg vil kalle for djevlestupet. Jeg trenger kanskje ikke si mer.
Jeg hadde akkurat gått over fra brede turski til ski av typen turlangrenn med tåbindingen Rottefella. De besto prøven i Mosvoldbakken med glans. Selvsagt måtte jeg deretter teste ut Storbakken med sitt 15–20 meter lange unnarenn. Uten å ta sats landet jeg først like etter kulen, så på trynet så snøføyka sto.
En hardhaus med røtter i Rødøy lar seg ikke stoppe så lett, tenkte jeg da jeg året etter skulle teste bakke nummer tre, som var dobbelt så lang og bratt som Storbakken. Med dødsforakt satte jeg utfor, krøket meg sammen og inntok luftrommet fra en svakt buet hoppkant, som ei skadeskutt kråke, viftende med armene før jeg landet brutalt på den ene skia, skar ut og forsvant hjelpeløs inn i småskogens frelsende dypsnø.
Publisert i Avisa Nordland 16. oktober 2012
Legg igjen en kommentar