Sett fra min vinkel

Om ei uke er festkvelden som innleder julefeiringen over. Pakkene er åpnet og den første julemiddagen fordøyd, for å si det sånn. Noen kommer til å våkne 1. juledag med skallebank. Andre kan strekke seg i senga og tenker at de er heldige som av kulturelle eller religiøse årsaker ikke deltar i den vanvittige pengegaloppen julehandelen er. For i desember handles det ifølge Virke for opp mot 50 milliarder kroner ekstra i Norge.

Vi har råd til det. I annerledeslandet, som flyter over av melk og olje, holder vi oss med de utroligste ting. Vakre ting hentet fra andre kulturer. Vi har plukket litt her og litt der, og viser byttet vårt fram med den største selvfølge i en salig blanding av lys og farger. Vi kan ikke sies å være fattig på kultur når vi kan strutte av kulturelle uttrykk vi har gjort til våre egne, etter å ha byttet til oss retten via butikkenes kassaapparater.

En rask spasertur i et hvilket som helst nabolag, i byen som i mer landlige omgivelser, vil bekrefte dette. Her og der skinner det av hus og busker, flaggstenger og garasjer. Rødt, blått, hvitt og gult om hverandre. Inspirasjonen kommer fra USA, der middelklassen har drevet med dette i over 50 år. Julenisser med reinsdyr og sleder, lyslenker og blinkende stjerner forteller en historie om folk som evner å sette farge og lys på tilværelsen i den mørkeste årstiden – og har penger til å gjøre det.

Jeg er vokst opp med ei adventsstjerne i papir som hang i vinduet og minnet om ham som ble født for vel 2000 år siden og lagt i ei krybbe i Betlehem. I dag er det populært med sjuarmede lysestaker, gjerne i alle stuevinduene og kanskje et par til. Dette er en pynteting inspirert av lysestaken i gull som ifølge Moseloven skulle stå i Det hellige i israelittenes tabernakel og som også preger Israels riksvåpen i dag.

Her om dagen så jeg en plakat der det blir invitert til juletrefest i ei kirke. Her skal barna få ha det gøy, blant annet ved å gå rundt juletreet til svingende bandmusikk. Og på toppen av det hele kommer selveste julenissen.

Etter å ha googlet den 500 år gamle historien om juletreet, og julenissen, skjønner jeg litt mer. For her er det verdslige og kirkelige smeltet sammen. Ifølge Wikipedia symboliserer juletreet livets tre i Edens hage, mens julenissen bygger på en førkristen tradisjon som fra 1200-tallet er knyttet til barnas skytshelgen, den gavmilde katolske St. Nikolas.

I boka «Mytene som skapte Norge» peker religionsforsker Gro Steinsland på at endringer i den rådende kulturen vises gjennom motmyter som varsler endringene.

Spørsmålet er hva vi er på vei mot, og om det er mulig å lese noen tendens ut av de motmytene som finnes i dag.

Før trodde vi på skjebnen, gudenes enerådende makt og retten til å hevne, øye for øye og tann for tann. I dag ser vi ut til å helle mer mot troen på at lykken finnes i å ta tak i våre egne liv og at ugjerninger skal møtes med forstand. Og vi har vel for lengst forstått at lykken ikke kan kjøpes for penger.

Publisert i Avisa Nordland 19. desember 2012