Publisert av: Johan Arnt | januar 18, 2013

Den tredje revolusjonen

Mens oljealderen nå for alvor er på vei til Nordland kan det være nyttig å reflektere litt over den største utfordringen i årene som kommer. Det er nemlig et tankekors at de store mulighetene for utvikling av landsdelens næringsliv kommer samtidig som vi går mot slutten av epoken da verden var avhengig av olje, gass og kull.

Klimakonferansene har om ikke annet så bidratt til å gjøre oss oppmerksom på to kryssende interesser her. Etterspørselen etter knapphetsgodet energi øker fordi verdens befolkning fortsetter å øke ekspansivt. Samtidig forteller klimarapportenes realiteter at denne utviklingen ikke kan fortsette. Svarene kommer i form av økt etterspørsel etter alternative energikilder og mer effektiv bruk av energi.

Knapphetsgoder gir store muligheter for renprofitt og dermed også økonomiske ringvirkninger. Det er denne realiteten som har gjort og gjør olje- og gass så interessant for leverandørindustrien. Her finnes det nemlig store muligheter for å få betalt for utvikling av ny og smartere teknologi.

Det er her de store mulighetene ligger for dem som ser i krystallkula og øyner en industriell revolusjon fase tre. Mye tyder på at den kommer til å handle om å skaffe mat og energi nok til verdens befolkning uten at den går til grunne i et økologisk kollaps.

I boka «Latinamerikas åpne årer» avdekker Eduardo Galeano hvor Europa hentet de bergene av gull, sølv og edelstener som finansierte den industrielle revolusjonens fase én og to. Over den spanske havna San Lúcar de Barameda alene ble det losset 185 tonn gull og 16.000 tonn sølv i bare løpet av de første 160 årene etter at kontinentet var erobret med blodige hender. I Spania og Portugal ble de rikere vanvittig mye rikere, mens verdiene etter hvert endte opp hos kapitalister og gründere i andre land.

Utviklingen skjøt fart etter at Portugal i 1703 inngikk Methuen-traktaten med England. Portugal fikk selge sin vin til England mot å åpne sine markeder for engelske ferdigprodukter. Det brasilianske gullet ble til ny, industriell teknologi, «Spinning Jenny» og dampmaskinen. 200 år etter overtok Tyskland og USA som ledende industrinasjoner med elektrifisering og industriell masseproduksjon som nyvinninger.

Det svarte gullet har så langt skjermet Norge fra den økonomiske krisen i Europa. Norge har nemlig ikke oppført seg som Portugal og Spania, som lot seg ruinere av sin egen rikdom. Hos oss går nærmere 90 prosent av nettoinntektene fra olje og gass til fellesskapet gjennom skatteregler og statlig eierskap. Videre øker den norske produksjonen i skips- og oljeindustrien.

Når oljealderens storhetstid nå er på hell må det utvikles teknologi som kan effektivisere driften og gjøre den mer miljøvennlig. Her står Meløy i ei særstilling fordi omstillingsmidlene kommer på toppen av oljeindustriens villighet til å betale for utvikling av ny teknologi.

Det burde friste nytenkende bedrifter til å etablere seg i Meløy, som har overskudd på arbeidskraft nå.

Publisert i Avisa Nordland 18. januar 2013


Legg igjen en kommentar

Kategorier