Sett fra min vinkel

Hva skal jeg si? Nå når jeg står her med min smarte følgesvenn gjennom tre hektiske år, og skal ta farvel. Minnene strømmer på. Jeg rekker neppe å la det hele passere i revy før lyset må slokkes for siste gang og vårt forhold ugjenkallelig er over.

Jeg snakker om et lite glassdekket vidunder med id-nummer 81035878A4T, designet i California, satt sammen av flittige hender i Kina og skipet til Norge for distribusjon til et folk sultent på nye, trendy duppeditter.

I løpet av denne tiden har jeg lært mye. Blant annet at nyvinningen i tillegg til å være til stor nytte, også kan være en sann plage. For det viste seg ganske med det samme at den søte lille tingesten kan være et pengeslukende monster for den som ikke passer på. En ting er at det finnes et utall apper som snapper penger både ved innkjøp og bruk. En annen er at den lille, smarte datamaskinen med touchscreen, fotoapparat og telefonforbindelse lever sitt eget liv i dypet av sitt sinnrike teknologiske indre.

Den snakker med andre, eller kommuniserer som det heter på fint. Så snart den slås på tar den kontakt med Apples teknologisenter, som lurer på hvem jeg er som forbruker. Alle app-leverandører ønsker å vite mest mulig om meg. Og det finnes skumlinger som ber den være utro og utlevere sensitiv, personlig informasjon så snart anledningen byr seg.

Jeg er blitt mer forsiktig, slår av roamingen og passer på hva appene får gjøre. Den følger meg gjennom døgnet mens jeg leser nyheter, sjekker sosiale medier som Facebook og Twitter, legger kabal og tar en gratis prat til utlandet med Skype. Min Iphone er en fantastisk maskin.

Men altså ikke udødelig. For etter å ha mistet den en rekke ganger på både grusveier, asfalt, betong og stenfliser (det må være noe med utformingen), flagret den ut av hånden og ned på gulvet hjemme her om kvelden. Til tross for støtdempende innpakning ble glasset knust.

Hadde jeg bare visst at dens sarte fasade av glass ikke tåler å falle pladask på bjørkeparkett. Jeg lover å studere helse, miljø og sikkerhet for Iphone og la dens arvtaker få et tryggere liv.

Publisert i Avisa Nordland 14. februar 2013