Sett fra min vinkel

Jeg har forsøkt flere ganger, og av og til har jeg lyktes med å rydde skrivepulten min slik at den har vært blåst for papirer. Men fremdeles har jeg ikke klart å knekke koden, den som gjør at rotet ikke produseres.

Så her sitter jeg da og funderer på hvordan det går an å få det til å bli så rotete som nå. To bøker brukt til planlegging ligger åpne til venstre på pulten med tre journalistblokker liggende enten oppå eller under. Til høyre skimter jeg fire andre mer eller mindre utskrevne notatblokker. Andre notater og utskrifter av dokumenter inngår i den tekstlige jungelen hverdagen min består i å pløye gjennom. Et kamera, ei flaske med vann, et glass og en kaffekopp bidrar til å gjøre kaoset komplett. Her finnes mer, men du skjønner nok hvor jeg vil.

Det er kjekt å ha notatet fra en måned tilbake dersom, eller når akkurat denne saken skal bli noe av. Tallene som viser prognosene for elevtallet i grunnskolen i Meløy basert på fødselstallene de siste årene kommer jeg helt sikkert til å få bruk for. Prisen Meløy kommune må betale for konsesjonskraften i år blir ikke lett å finne på nytt om jeg kaster brevet fra NVE til kommunen.

Kjappe notater fra tipsere om saker de mener jeg må ta fatt i kan komme godt med når korttidshukommelsen er invadert av ny informasjon jeg må ta stilling til. Jeg får av og til følelsen av å drive med ekstremsport i ei brusende elv, fylt til randen av tusenvis av virvlende informasjonsbiter.

Jobben som nyhetsjournalist på et lokalkontor er fantastisk spennende. Jeg er privilegert. Jeg lever et liv i overflod. Jeg klarer bare ikke å få papirene til å ligge i rekkefølge.

Inn kommer det en strøm av e-poster. Telefonen ringer. Utålmodige abonnenter spør om hvor det blir av dagens avis. De trenger sitt påfyll av nye skriverier til frokosten eller lunsjen. Kaffen smaker best med ei engasjerende historie til. Den kan ikke diktes opp, men må baseres på fakta, intervjuer og egne observasjoner.

Jeg lever for å formidle, ikke for å ha det ryddig på pulten, tenker jeg – og gleder meg til jeg skal ut og treffe nye spennende mennesker jeg skal skrive om. Her er det jo ikke så artig å sitte.

Publisert i Avisa Nordland 26. mars 2013