Sett fra min vinkel

Det er ikke journalistens ansvar å ta stilling til om noens hoder bør rulle etter avsløringer om alvorlig svikt i Meløy kommunes omsorgstjeneste de siste månedene. Det må politikerne som eier og rådmannen som øverste leder finne ut av.

Vår oppgave er å avdekke kritikkverdige forhold og å bidra til at enkeltmennesker og grupper ikke blir utsatt for overgrep og forsømmelser. Det gjør vi gjennom å la mennesker som ikke er blitt tatt på alvor fortelle sin historie, og ved å bidra til å få fram fakta så usminket som mulig. Det gir våre lesere innsyn i den virkeligheten som eller lett kan gjemmes bak murer av fine ord og vendinger.

Det er modig å stå fram med sin historie i media, særlig når den forteller om sårbare familiemedlemmers og egne, negative erfaringer med pleie- og omsorgstjenestene. Slike historier kommer gjerne etter langt tids frustrasjon, og bærer da i seg et behov for å gjenopprette en verdighet som er blitt tråkket på.

Det bør være lett å forstå at pårørende reagerer når deres slagrammede eller demente ektefeller ikke får etisk og faglig forsvarlig pleie og behandling. Det som er vanskelig å forstå er at det finnes fagfolk og ledere i Meløy kommune ser ut til tåle en slik urett så inderlig vel.

For ett år siden sto slagrammede Odin Johnsen og kona Unni fram i Avisa Nordland etter tre uker på Ørnes sykehjem uten fysioterapi og rehabiliterende behandling. I AN-bilaget Mitt Meløy i februar i år sto tre pårørende fram sammen med sine demensrammede menn og fortalte om Ørnes sykehjems fraværende tilbud om aktivisering. For to uker siden publiserte AN Thomas Eriksen-saken der kona Elbjørg fortalte som sin to år lange kamp for sin demente manns verdighet og rett til forsvarlig helsehjelp.

Ordfører Per Swensen og lederen av administrasjonsutvalget, Kjell Sahl (H), har som eiere og arbeidsgivere gitt uttrykk for at de skjemmes. Vi får tro dem når de sier at «det er ikke slik vi skal ha det». Det gjenstår å se om de tar eieransvaret fullt ut på alvor. Politikerne har nemlig til nå blant annet latt være å ansette aktivitører og miljøterapeuter, til tross for at helsefagfolkene og lederne har bedt om det i en årrekke.

Salten kommunerevisjon kom i februar i fjor med en rapport som viste at 70 prosent av de pårørende er misfornøyde med beboernes aktivitetstilbud og mulighet til å komme seg ut. Hver femte mener at deres kjære ikke blir behandlet med respekt.

I Thomas Eriksen-saken sier Fylkesmannens Bente Westgaard at Meløy kommunes utfordring er å sette det de har planlagt ut i praksis. Da er det forstemmende å høre kommunalsjefen skylde på ansattes holdninger og kultur og at lederne under ham ikke følger opp ansvaret sitt.

Nå skal det følges opp med instrumentelle tiltak som serviceerklæringer, kvalitetsindikatorer og avvikssystem i en situasjon der alle egentlig vet hvor skolen trykker. For dette handler vel enkelt fortalt om hvordan etikk og verdier kommer til uttrykk gjennom handlinger.– Vår oppgave er å avdekke kritikkverdige forhold og å beskytte folk mot overgrep og forsømmelser.

Publisert i Avisa Nordland 29. april 2013