Publisert av: Johan Arnt | august 2, 2013

Bergtatt og steingal

Jeg blir stadig vekk fascinert når jeg tenker på hvordan vi mennesker er skrudd sammen, mentalt altså. Hvordan vi for eksempel kan bli så opptatt av en enkelt ting eller følelse at alt annet så å si blir uvesentlig. Og hadde det bare dreid seg om vesentlige spørsmål om livet, døden og kjærligheten …

Nei da, det kan like godt være at hodet blir fylt av uvesentlige ting, som steiner og mineraler. Det vet jeg en god del om.

Av alle steder startet det i Sulitjelma. Nærmere bestemt i Ny Sulitjelma en sommerdag da vi rastet etter å ha vært på Suliskongen (1908 moh.). Det var da jeg ble bergtatt. Det var da jeg bøyde meg ned og slurpet i meg av det klare vannet som kom ut av en tunnelåpning. Først kjente jeg smaken. Så så jeg fargene på steinene. Sekunder etter kastet jeg opp så svovelspruten sto ut av munn og nese.

Hendelsen kunne fått hvem som helst til å avsky moder jords skjulte bestanddeler. Jeg ble steingal.

Jeg ble nysgjerrig og spurte litt, leste litt og begynte å se meg om, og gjorde stadig nye forbløffende oppdagelser. Det var ikke noe problem å finne gylne steiner med kobberkis og kubeformede svovelkiskrystaller. De ble faktisk fort kjedelige å se på for en kar som hadde fått krystalløyne.

Så fant jeg anhydritt som skinte mot meg med sin mystiske, fiolette farge. Deretter beksvart turmalin og dyprød rutil. Og det er bare en brøkdel av alt det som finnes av vakre mineraler og krystaller i og rundt Sulis. Livet hadde fått nytt innhold. For siden har jeg drømt om å finne flotte krystaller. Jeg ble mer opptatt av å studere terrenget rundt meg, og oppdaget eksempelvis at fjellknausen Kvithammar’n på Ørnes er noe helt for seg selv.

Dette er nemlig en såkalt eruptiv bergart, som betyr at det hvite i berget, og området rundt ble født som smeltet fjell som størknet over lang tid. Området er rikt på mineraler og krystaller, som eksempelvis asbest, turmalin, olivin, pyroksenitt og kvartsitt. Og drømmen om å finne den perfekte krystall lever fortsatt i beste velgående.

Publisert i Avisa Nordland 2. august 2013


Legg igjen en kommentar

Kategorier