Sett fra min vinkel

Det er dumt å basere seg på at det stemmer med terrenget, kartet, når det er blitt gammelt. For der menneskene bor og lever sine liv, bygges det nye veier og nye hus. Grenser flyttes og før du vet ordet av det kommer det opp hele byggefelt i området der du for ikke lenge siden kunne gå på tur.

Slik er det også i den politiske virkeligheten. I alle fall i Meløy, som akkurat nå er oppe i sin verste krise noensinne når det kommer til antall mennesker som trenger hjelp og støtte fra det offentlige.

For to og et halvt år siden fikk Kinas gigantsubsidier av egen solindustri betydning for lille Meløy. De nye betingelsene forstyrret Rec-konsernets djerve drømmer om verdensherredømme, og Meløy-politikernes følelse av suksess. Det endte med et brak, og 650 arbeidsplasser gikk etter hvert tapt.

Ett år etter mistet Meløy kommune mer enn 20 millioner kroner i sine inntekter på salget av konsesjonskraft. Denne gangen var det kraftmarkedets uforutsigbarhet som slo inn, og bidro til et negativt avvik mellom budsjett og regnskap på omtrent samme beløp.

I går måtte kommunestyret bite i gresset og vedta et budsjett preget av at de lovpålagte virksomhetene skal skjermes. Skolenes og legetjenestens desentraliserte struktur består. Og det skal bygges et nytt sykehjem midt i Ørnes sentrum, på kommunens desidert dyreste tomt alt tatt i betraktning.

For å få dette til har politikerne søkt med lys og lykte etter områder å spare penger på. De skal ha ros for sin vilje til å gå lederstrukturen på klingen, med vilje til å kutte mer enn 20 stillinger. Men når det kommer til budsjettet for økonomisk sosialhjelp, er det noe som skurrer.

Ordføreren mer enn antyder at Nav Meløy har vært for rause overfor dem som er rammet av de dårlige tidene. Og det er vanskelig å forstå den åpenbare underbudsjetteringen som noe annet enn et forsøk på å stramme inn. Ordføreren sier i klartekst i AN i går at han ønsker en sak til kommunestyret der rådmannen redegjør for dette. De siste årenes praksis sår tvil om dette kommer til å skje. For Meløy gjør ikke annet enn å følge opp en lovbestemt rettighet alle innbyggere i Norge har, og som Nav er landets fremste ekspert på å tildele i så liten grad som overhodet mulig.

Politikerne begynte med å si nei til å opprette en fast stilling som økonomisk rådgiver. Og følger nå opp med å vedta et budsjett som i forhold til årets utbetalinger av bidrag til livsopphold, kommer til å bli sprengt utpå sommeren en gang.

Det som bekymrer er hvilket signal kommunestyret sender til dem som trenger økonomiske bidrag, og til dem som er ansatt for begrense omfanget.

I år har rådmannen tvunget Nav Meløy til å dra kredittkortet for 3,5 millioner kroner for nødstedte innbyggere. Kartet er i her utakt med terrenget, og politikerne burde i stedet fylt opp kontoen.

Selv om det går an å vedta å ikke forholde seg til virkeligheten, er det i praksis umulig å faktisk gjøre det.

Publisert i Avisa Nordland 13. desember 2013