Hva må til for at Meløy skal bli et reisemål for store grupper av mennesker som i dag klarer seg godt uten det regionen har å by på?
Vi snakker om kommunen som har et av Norges sterkeste merkenavn innen reiseliv – Svartisen, men som aldri har klart å utnytte det. Dermed er fantastisk vakre Meløy, kommunen som liker å tenke på at de har alt en opplevelsestørst turist kunne ønske seg, fortsatt en uslepen diamant.
Tirsdag kveld fortalte adm.dir. Jonas Kojan hvordan Destinasjon Funäsfjëllen har utviklet et fjellområde like over grensen fra Røros, som bare kan nås med bil og buss, til å bli en pengemaskin som nå omsetter for 650 millioner kroner. Det lille området i ødemarken med 2000 innbyggere har 1,2 millioner gjestedøgn per år og et stort antall reiselivsbedrifter som sysselsetter 780 årsverk.
Blant alt det viktige han sa til de frammøtte var at dette er en tøff bransje der ni av ti aktører er små familiebedrifter. Nøkkelen til suksess kan sammenfattes slik: De har et destinasjonsselskap som kan analyse, markedsføring og salg, de samarbeider bredt og er ambassadører for hverandre. Så enkelt, og så vanskelig på samme tid. For samarbeid innebærer å åpne for at de andre kan lykkes.
Omstillingskommunen Meløy skal i 2014 bruke 1,2 millioner kroner til å løfte reiselivssatsingen ett hakk videre. De som ønsker å lytte kan lære noe av hvordan pengene er tenkt brukt, nemlig til nettverksbygging blant næringsaktørene, kurs og kompetanseheving, og en revurdering av Masterplanen for Svartisen fra 2007.
Det interessante er at ingen av reiselivsbedriftene kan alene være lokomotiv i det toget som nå skal ut å rulle. Selv ikke Svartisen AS, som har nok med å sørge for pluss i egne regnskaper. For dersom antall ilandstigende cruiseskipturister økes fra dagens 6700 til 20.000 gjennom bygging av et kaianlegg, vil det ikke bringe ei eneste krone i kassen til de andre reiselivsbedriftene Meløy. Resten av Meløy trenger Svartisen mer enn Svartisen trenger Meløy.
Det gror av drømmene til dem som tør satse: Meløy Tur & Minibusservice, Glomfjord og Ørnes hotell, campingplassene på Furøy, Åmnes og Reipå, Kvitbrygga, Bolga Brygge, Støtt Brygge og Rocks’n Rivers, for å nevne noen. Og i kjølvannet vokser det fram mikrobedrifter som Maggi Mikaelssons produksjon av Støttkuler og lokalprodusert mat.
Dette er de første trærne i en skog som kan vokse og bli stor, sammen. Det gryende samarbeidsprosjektet «Go to Meløy» viser vei, utålmodige som de er med å selge nye produkter. Når de lykkes vil også handelsnæringen nyte godt av den økte kundestrømmen.
Her ligger også svaret. For dersom Meløy skal bli en destinasjon må alle som har interesse av å få flere tilreisende spytte i kassa. Det gjør de i Funäsfjëllen, der alle næringsbedriftene, og offentlig kapital, er med på å finansiere destinasjonsselskapet.
Publisert i Avisa Nordland 9. januar 2014
Legg igjen en kommentar