Det kan være en tøff affære å gå i skogen når det er sent på kveld. Særlig når du er åtte år og akkurat blitt skikkelig klar over at livet umulig kan vare evig.
Jeg vet hvordan det kan være. For jeg har vært der, og kjent på hele registeret av følelser.
Det var høst. Skumringen hadde akkurat sneket seg rundt husnovene. Litt lummert. Vått i gresset. Og jeg sto der ved grinda fordi måtte ut for å hente ei øks jeg hadde hatt med meg ned i dalsøkket ved elva tidligere på dagen. Grøss.
Skulle jeg gjøre det? Hadde jeg noe valg? Hvordan ville det ta seg ut om jeg lot være? Tankene raste rundt, som det så visuelt heter, og jeg landet på det uunngåelige svaret for en gutt av mitt kaliber. Det fikk bære eller briste.
De første skrittene gikk med til å orientere seg. Jeg gikk tross alt på en sti jeg var fortrolig med. Øynene søkte etter tegn på fare, og ørene hjalp til så godt de kunne. Det er ikke så lett å høre de svake lydene av farlighetenes luskende føtter og lette vinger. Det hjelper å åpne munnen, og aldri har jeg vel gapt mer enn denne kvelden.
Etter ti-tolv meter på stien måtte jeg ta et nytt valg. Jeg kunne enten gå inn i de dunkle skyggene under de store grantrærne, eller ut av stien mellom bregner og trær.
Jeg valgte bregnene. Skumle skygger rommer atskillig flere farer enn noen bregner kan, selv om de når en opp under armene. For det finnes ingen uhumskheter her nord som kan bite en i føttene.
Det er i hodet det skjer, der vi har mesteparten av sanseapparatet plassert. Det er som om verden blir til som en forlengelse av tankene og følelsene. Jeg gikk der, sakte mellom trærne, med ei boble som utvidet seg til sidene og foran meg. Ei boble som når som helst kunne eksplodere i grufulle lyder og bevegelser. Livet sto på spill, og jeg tok til å nynne på barnesangen Ingen er så trygg i fare.
Etterpå, da jeg sto ved grinda med øksa i hånda og så meg tilbake, var all fare avblåst. En følelse av seier rislet gjennom kroppen, og jeg sprang lett over gresset mot huset vårt.
Publisert i Avisa Nordland 12. juni 2014
Sett fra min vinkel 
Legg igjen en kommentar