Sett fra min vinkel

Det kan gjøre godt med forandringer, særlig for politikere som har fått makt til å gjennomføre de endringene de gikk til valg på.

Jeg aner ikke hvor mange som stemte Høyre og Frp inn i regjeringskontorene for å få fjernet retten til 14 ukers pappaperm. Men jeg har en følelse av at flertallet av de menn som i så fall gjorde det, ikke har egen erfaring med ordningen.

Pappapermen, eller fedrekvoten, ble innført for 21 år siden av Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. Pappas unike rett til permisjon med foreldrepenger fra Nav var da på fire uker. Den siste økningen, der begge foreldrene fikk rett til 14 uker hver, kom 1. juli i fjor.

Det ble for tøft for de blåblå, og Høyre og Fremskrittspartiet gikk i fjor til valg på å fjerne fedrekvoten ved første anledning. Motivet er neppe økonomisk, for Nav har nok spart penger på de fedrene som ikke har tatt ut pappapermen sin.

Baksiden av medaljen er nemlig at pappapermen inngår i den totalt kvoten på 49 uker med foreldrepenger. Det samme gjelder for mors mødrekvote. De ukene som ikke tas ut innenfor kvotene, blir borte.

Alle forstår at dette er et politisk virkemiddel, eller verktøy om du vil, for å oppnå likestilling mellom kjønnene. Det ble lansert da Mannsrolleutvalget med Jens Stoltenberg som leder la fram sin rapport i 1991. Forslaget kom fra menn som ønsket at alle pappaer skulle få anledning til å utvikle et nært forhold til sine barn mens de var som mest sårbare. Den fraværende far skulle bli en nærværende pappa.

Mantraet fra de blåblå er at dette ønsket nå er så innarbeidet i befolkningen at tiden er inne til å la foreldrene selv styre fordelingen av permisjonsukene. De kaller det frihet, og får det kanskje som de vil, selv om Kristelig Folkeparti og Venstre holder igjen.

Første skritt ble tatt i går. Foreldre til barn født fra 1. juli i år har nå fått redusert sin kvote fra 14 til ti uker.

Og denne uken sender barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) ut et forslag til lovendring som åpner for at foreldrene kan overdra sin periode til hverandre, uten at Nav skal kunne sjekke om begrunnelsen er sann. I dag kan kvotene kun overdras ved sykdom.

Kritikerne kaller dette for fri flyt av pappaperm, og mange frykter det de kaller for snikavvikling av fedrekvoten.

Ulykkeligvis kan politikerne komme til å helle babyen ut med badevannet i sin iver etter å skåre politisk mynt på frihetsbegrepet.
For uten politisk styring av retten til pappaperm er det stor fare for at fedrene trekker seg for argumenter knyttet til egen karriere og den kulturelt betingende påstanden om at barnet har det best med mor hjemme hos seg.

Vi trenger unge menn med erfart forståelse av hvor sårbare vi mennesker er. Positivt vinklet vil jeg påstå at menn som får rikelig med tid alene med sine minste har lettere for å komme i kontakt med den siden av seg selv enn dem som ikke har det.

Publisert i Avisa Nordland 2. juli 2014