Sett fra min vinkel

Historisk sett er det ikke noe nytt at makter og myndigheter rekrutterer ungdommer til tjeneste som soldater i ulike kriger. Som når en folkegruppe eller stat ønsker å sikre seg ressurser og territoriale interesser, eller for å beskytte seg mot inntrengere.

Det er heller ikke noe nytt at destabiliserte regioner virker som magneter på grupper som ser sitt snitt til å sikre seg makt og økonomiske interesser gjennom brutal bruk av våpenmakt. Som i Syria og Irak akkurat nå.

Tilgangen til våpen synes for tiden å være nærmest ubegrenset. Nasjonale restriksjoner, som Norges forbud mot eksport av våpen fra Kongsberg Gruppen og Nammo til land i krig, borgerkrig eller der krig truer, kan lett omgås ved at våpen videreselges. Det svarte markedet for våpenhandel er lukrativt for steinhjertene.

Tilgangen på krigere synes også å være nærmest ubegrenset for dem som trenger hjelpende bajonetter. Men jeg tror mange av de ferske krigerne møter en annen virkelighet enn den som ble servert under rekrutteringen.

For meg er det like betenkelig at unge jøder fristes av kyniske myndigheter til å reise til Israel for å bygge landet utenfor egne grenser, som det er at palestinske ungdommer forledes av Hamas til å bli martyrer gjennom bestialske mord på tilfeldig forbipasserende.

Jeg er nemlig en fredens mann, som tror at overdrevet militær maktbruk og terrorhandlinger har ødeleggende ringvirkninger, både for den enkelte og for samfunnet.

Etter at general Francisco Franco overtok makten i Spania gjennom et kupp i 1936, startet Folkefronten med internasjonal rekruttering av frihetskjempere blant kommunister, anarkister og demokrater som de mente var politisk forpliktet til å bidra i motstandskampen mot fascistene.

Jeg vet ikke hvor mange nordmenn og andre skandinaver som var villige til å dø på fremmed jord i denne borgerkrigen. Det jeg vet er at både brune og røde skjorter forlot norsk jord for å kjempe på ulike sider også da Hitler herjet som verst. Og alle parter påberopte seg kirkens og himmelens velsignelser, både de katolske og protestantiske agitatorene.

Nå er det muslimenes tur til å gjennomleve det som for meg virker som tidenes religiøse identitetskrise. De slakter hverandre. De voldtar og terroriserer, og de gjør det i Allahs navn.

Og nok en gang ropes det over landegrensene etter våpen og ungt krigerblod med trang til å søke martyrdøden i det som framstilles som en hellig krig.

Det nye er måten det rekrutteres på. Eller både måten og arenaen, for å være mer presis.

Uerfarne ungdommer fristes nå til å risikere livet og sin psykiske helse gjennom Facebook og videoer med grusomt innhold. Internett er et fristed for transport av umenneskelige budskap.

Det betenkelige er at det ikke finnes politisk vilje og handlekraft til å stoppe denne forferdelige aktiviteten.

Publisert i Avisa Nordland 12. november 2014.