Sett fra min vinkel

Jeg har lang erfaring som fisker, selv om jeg aldri har stått i fiskermanntallet. Jeg har hatt nok med å operere som tilfreds, uregistrert hobbyfisker.

Skjønt, det har hendt at irritasjonen over enkeltepisoder har gnagd seg så inn i hampen inn i ryggmargen at jeg kunne satt fyr på bruket bare for å se det brenne som om faenskapen befant seg langt inn i et helt annet sted.

Det startet så romantisk. For jeg var en foretaksom kar med ferskt fiskerblod i kroppen. En som ikke hadde for vane verken å be om lov eller opplæring. Ti år gammel bukserte jeg treprammen alene ned støa, og ut blant bølgene, der jeg fikk meg et lynkurs i å stokke årene.

Heldigvis er kystfolket genetisk betinget for å lære seg å ro for egen hånd, tilsvarende dem som sørpå sies å være født med ski på beina. Det gikk heller ikke mange åretakene før jeg holdt stø kurs mot Mesøyfjorden, enkelt utført ved å holde blikket stivt festet på stripa i motsatt retning. Rene magien, tenkte jeg, og følte meg som en verdig utøver av faget.

Jeg kunne alt om å fiske fra kaia, men ante jo selvfølgelig ikke noe om hvor det var fisk å finne der ute på dypet. Det ble å lete på måfå, slippe ut snøret med svenskpilk og makkangler, heise litt opp og ned på bruket, og å hale inn igjen etter et kvarters tid med fruktløs juksing.

Den tredje gangen jeg med håp i blikket slapp ut snøret, fikk jeg min første negative opplevelse. For der, på tiljene mellom støvlene mine hadde det glatte nylonsnøret forvandlet seg til en uregjerlig vase.

Jeg stakk fingrene inn i virvaret av et tjuetall meter blågrønn nylon, og gikk løs på oppgaven som om jeg aldri hadde gjort noe annet i hele mitt unge liv.

Femti år senere kan jeg fremdeles se den unge, duknakkede skikkelsen for meg, alene der ute på havet, drivende for vær og vind, oppslukt av det som i starten virket som en umulig oppgave. Det er tydelig at han hadde både mening og retning på innsatsen. Han rodde det nemlig i land, for å si på den måten.

Og han lærte meg noe viktig, nemlig at det aldri kan bli orden på det som settes fyr på, men bare det som holdes ut.