Sett fra min vinkel

Sommeren 2010 ble kommunelege Trond Wirkola i Sveio kommune kjent etter at han skjermet en pasient mot støy fra noen sauer som beitet på et jorde ved huset hans.

Saken, som først sto å lese i avisa Vestavind, blåste liv i en diskusjon som siden har løyet til det som må betegnes som flau vind. Den gangen var det pasientens rett til nattero som ble tatt hensyn til.

Sauebjellene skranglet så inn i hampen mye, døgnet rundt, at mannen fikk helseplager. Kommunelegen sørget for et bjelleforbud på et tre mål stort område ved huset med hjemmel i lov om Miljørettet helsevern. Sauene var det knapt noen som tenkte på, selv om det var de som gikk med støykilden rundt halsene sine.

Årsaken var nok at sauenes eventuelle stress på grunn av øredøvende støy fra bjellene ikke ble nevnt i selve saken. Lederen av Norsk Sau og Geit framholdt da også at alle sauer på fjellbeite må ha bjeller på, og at det var over én million slike bjellesauer i Norge. Så da så.

Han syntes bare at det var synd at sauenæringen sto i fare for å bli fyet på av historieløse dyrevernere, og det for noe som har pågått i uminnelige tider.

Det skal anføres at bjellene gjør det lettere for bøndene å finne igjen dyrene sine, om det nå gjelder sauer, geiter, kviger eller hester. Kritikerne hevder at støyen også kan lokke til seg jerv og andre rovdyr, som dermed kan slippe å gå sultne til sengs den tiden husdyrene våre gjør seg feite på sommerbeitet.

La nå det ligge, for her er det et helt annet tema som er sentralt, nemlig faren for øresus og tinnitus hos bjellebærerne.

Går det an? tenker du. Og jeg må svare at det aner jeg ingenting om, etter forgjeves å ha googlet om det finnes forskning på feltet. Det er kanskje ikke så rart, all den tid husdyrene våre ikke har noen de kan klage til, om de da i det hele tatt er i stand til å forstå at lydene ikke finnes der av naturlige årsaker.

Det er grunn til å tro at dyreører har noenlunde samme oppbygging som den humane utgaven. Ved siden av luktesansen er nok også hørselen av vital betydning for husdyrenes evne til å orientere seg og til å bli advart mot luskende føtter. Dersom det er slik at også dyr kan bli plaget av tinnitus er det derfor minst én god grunn til å se etter alternative måter å holde styr på beitedyrene på.

I 2011 ble det innført elektronisk merking av sau, som tiltak for sporing av slaktedyr. Mange mener det nå er på tide også å skifte ut den fysiske bjelleklangen med utstyr som kan sende meldinger om dyrenes nøyaktige GPS-posisjon. Utstyret finnes allerede, og har dokumentert sin positive effekt når det gjelder bøndenes muligheter til å finne igjen beitedyrene sine på en effektiv måte, døde eller levende.

Personlig synes jeg det kan være koselig å sette meg ned med termos og matpakke og lytte til bjelleklangen fra beitende sauemødre.

Men jeg kan klare meg uten, særlig etter å ha tenkt over at det kan finnes flere gode grunner til å innføre moderne teknologi, også i landbruket.