Sett fra min vinkel

Jeg blir inderlig forundret over de virkelighetene jeg tidvis får inn med morgenkaffen – fra avisen altså, og ikke minst den jeg selv lever av å skrive i. I forrige uke endte kaffen nesten i vrangen.
Denne «virkeligheten», som har sin rot i Statistisk sentralbyrås framskriving av folketallet fram til 2030, forteller at Meløy er den kommunen i avisens dekningsområde som vil miste flest innbyggere de kommende 20 årene: Det skal bli 416 færre folk i Meløy.

Meløy er i dag den tredje største kommunen i regionen, med 6641 innbyggere ved årsskiftet. Per 1. første kvartal i fjor hadde 6602 folk sin adresse i Meløy, som er det laveste folketallet etter 1950.
Det høyeste (7537 innbyggere) ble ifølge kommunens hjemmeside målt i 1965. Siden har det gått nedover, inntil i fjor sommer da de fleste lokale eksperter mener å ha merket at bunnen ble nådd.

SSB er uenig, tydeligvis, og jeg lurer på hva de tenker på. Potensialet for nye jobber er ikke regnet inn i modellene. I stedet bygger SSB sine prognoser på vår antatte evne til å formere oss. Slikt blir det tull av.
Hovedårsakene til det høye folketallet i Meløy i 1965 var stor tilflytting etter Norsk Hydros etablering i Glomfjord, og det at folk var enormt sugen på å lage barn rett etter krigen. Til tross for færre familigrupper den gangen enn i dag førte fenomenet til rekordhøye folketall i den unge industrikommunen.

Distrikter med synkende folketall er ikke noe nytt. Og for et par tiår siden gikk ordførere i fleng ut med produksjonsstimulerende tiltak. Det gjaldt å få de unge, som man mente hadde lagt seg til overdreven bruk av prevensjoner, til å gi seg hen i halmen for å berge kommunenes inntekter.
Fånyttes, tenker jeg. Det er ikke nok å produsere barn for å få en mer erektisk kurve på statistikken. For jo flere barn som ser dagens lys i en distriktskommune, jo flere vil melde flytting i neste omgang etter at podene er ferdig utdannet.

Det er nok tilgangen på arbeidsplasser som regulerer folketallet i størst grad. Og uten en gyldig prognose for utviklingen av næringslivet, blir slike framskrivinger like fulle av hull som den berømte sveitserosten.
Det er selvsagt mange faktorer som spiller inn for å få folk til å fortsette å bo et sted, som gode fritidstilbud og tilrettelegging for barnefamilier. Her blir Meløy stadig bedre. I tillegg har kraft- og industrikommunen et blomstrende næringsliv, både i nordre og søndre Meløy. Jeg gjetter på at vi blir minst 416 flere folk i Meløy innen 2030.

Publisert i Avisa Nordland juni 2009