Sett fra min vinkel

Det er blitt en kjensgjerning at det kan koste skjorta å gå til tannlegen dersom det er snakk om mer enn årlige kontroller med fjerning av tannstein og litt oppfriskning av hvitfargen.

Det viser da også en undersøkelse Forbrukerrådet har gjennomført nå i høst blant norske tannklinikker, der Bodø kom dårligst ut.

Jeg gjorde en tilsvarende undersøkelse tidlig i år, for å sjekke hva det ville koste å få utført et omfattende renovasjonsarbeid i min egen tanngard.

Etter noen søk på Internett sendte jeg e-poster med forespørsel om pris til klinikker i Oslo, Tyrkia, Polen, Danmark og Ungarn. Da svarene kom forsto jeg hvorfor begrepet «tannturisme» er kommet inn i språket vårt.

Det er lett å la seg friste når en større jobb, som i Norge koster et sted rundt 100.000 kroner, kan la seg gjennomføre for halvparten eller under en tredel av det koster i Norge.

Selv valgte jeg en klinikk i Budapest med avdeling i Oslo. Fordelen er at garantileddet dermed verken er avskrekkende langt unna eller for dyrt å reise til. Selv med fire flyreiser og seks døgn på spa-hotell i Budapest, sparer jeg så mye at jeg uten å blunke kunne satt inn et tannsmykke eller to om behovet hadde vært der.

I bakholdet svirrer selvsagt advarsler fra Den norske tannlegeforening, som i flere artikler har advart mot tannturisme. Presidenten har gått så langt som til å advare mot at: «enkelte profilerte, utenlandske tannklinikker representerer en annen behandlingsfilosofi enn det vi betrakter som faglig forsvarlig her hjemme» (Tannlegetidende 2008).

Jeg velger å ta sjansen. Prisoversikten og avtaledokumentene er ryddige, og bildene viser smilende tannleger i lokaler som virker vel så godt utstyrt som de jeg har besøkt her hjemme – med vakuum på bankkontoen i etterkant som konsekvens.

For betenkningene mine har ikke gått på de ungarske tannlegenes motiver eller ønske om å tjene penger. Det er forhold som ligger til den menneskelige natur, og som kommer til uttrykk selv her hjemme. Nei, der som har forundret meg mest er opplysninger jeg har fra en kjenning, en norsk tannlege som er i opposisjon til det etablerte, norske tannhelsemarkedet.

Jeg kan ikke gå god for at vedkommende forteller hele sannheten. Det er likevel et tankekors å høre at det finnes ledd i verdikjeden som har så store fordeler av dagens prisregime at de aktivt motarbeider etablering av europeiske priser på tannbehandling i Norge.

Publisert i Avisa Nordland oktober 2010