Sett fra min vinkel

Jeg har en forkjærlighet for fjellet. Og da mener jeg høyfjellet med sine vidder, fiskevann og stier og tråkk på kryss og tvers i et uendelig rutenett, formet av føttene til to- og firbente skapninger gjennom lange tider.

Det koster gjerne litt å komme seg dit, både når det gjelder tiltaket og gjennomføringen. Det er nok en av årsakene til at det er så lett å ikke komme seg til landet under himmelen.

Uansett, jeg har gang på gang erfart at det skjer noe med min mentale innstilling når jeg passerer tregrensen. Det ene er at det frie liv åpner seg foran øynene, og ligger der forlokkende og venter med sin uendelighet av god tid. Det andre er det som skjer om jeg snur meg og ser tilbake, og reflekterer over det synet som da åpenbarer seg.

Det er da jeg skjønner dybdene i uttrykket «jammerdalen», som jeg har forstått beskriver livet på jorden i sin helhet blant dem som tror at det finnes noe mer. Jeg kan forsikre dem, og alle andre som gidder å høre på, om at det finnes muligheter for å distansere seg fra syting og klaging, og urettferdighet og elendig økonomi for den saks skyld, uten så drastiske tiltak som å passere den grensen.

Det er kanskje å overdrive å si at jeg fikk dragningen mot å nærme meg himmelen i praktisk forstand inn med morsmelka. Men likevel. Med foreldre som syntes at livet fikk innhold og mening gjennom å gå på jakt og å meske seg med sprøstekt fjellørret, er det nesten ikke mulig å unngå å bli smittet. De tar mer enn gjerne med seg podene til sine yndlingsplasser, og dermed er det fort gjort å få dem hekta.

Jeg fikk flere slike anledninger til å kjenne på det gode liv. En av dem sitter igjen fordi det ga meg innblikk i en for meg til da ukjent måte å beholde garnfisket fjellrøye som ferskvare uten tekniske hjelpemidler. Løsningen var å demme opp en liten fjellbekk der fisken ble holdt levende til grytidlig den dagen vi måtte gå hjem igjen.

Utallige minner dukker opp, om opplevelser og stemninger av sjelden verdi – og det slår meg at livet i jammerdalen er å være fanget i et rom av dårlig tid.

Publisert i Avisa Nordland 27. november 2010