Jeg kan huske at jeg kjente hjerteslagene helt ut i øreflippene da jeg etter den korte spurten kastet meg ned på bakken. Brystkassen gikk som en blåsebelg på høygir. Øynene, store som egg og med utvidede pupiller, søkte hvileløst etter mulige fiender.
Klamme fingre holdt om pistolsjeftet med hvite knoker. Jeg visste hvem jeg hadde rundt meg. Det var ingen nåde i øynene som så etter meg i tussmørket mellom trærne. Livet sto på spill. Akkurat dét var jeg helt sikker på
Septemberkvelden var lummer. Rundt om i husene i Skipperbyen på Ørnes stelte mødrene til kveldsmat til dem som var for små til å være ute blant ulvene. Lite visste de hva som foregikk i lia ned mot elva.
Her var jakten i gang. Politiet var i hælene på superskurkene. Kunsten å overleve gikk ut på det samme for begge parter. Det handlet om å ikke bli sett først. For da satt kula der den helst ikke skulle være, i samme øyeblikk som skytteren ropte ut sitt «PANG – du er død!».
Det var lite å si på innsatsen. Evnen til innlevelse og gjennomføring var upåklagelig. Modeller hentet fra bøker og blader ble troverdig gjenskapt i hodet på gutter med ubetydelig antydning til dun på overleppa. De er gjerne slik – ufattelig modige, umettelige på spenning og utrettelige i sin søken etter eventyr. Som heltene sine. Som brødrene og de andre tøffe guttene i nabolaget.
Tidene har i mellomtiden skiftet. Arenaen er flyttet fra skogen til virtuelle landskap i tiltalende farger, der heltenes rolle er å beskytte de sårbare mot de onde, ekle skurkene. Historiene er i prinsippet de samme, selv om fantasien ser ut til å ha tatt fullstendig overhånd i hendene på den nye, svært innbringende underholdningsindustrien.
Det nye er at kampene kan pågå i timevis med en allmektig heltedirigent ved spakene. Jentene er også kommet mer med i denne lekeverdenen der det brutalt forenklede maskuline er erstattet med figurer og miljø med mer feminine trekk.
Men den ekte 3D-opplevelsen fra guttedagene mine klare de neppe å kopiere.
Publisert i Avisa Nordland 28. april 2014
Sett fra min vinkel 
Legg igjen en kommentar