Sett fra min vinkel

– Insekter og fugler ofres for å sikre matvareproduksjonen.

Jeg er ingen aktivist som har satt meg som mål å endre verden for den gode saks skyld. Jeg er bare bekymret, eller skal vi si litt skremt for tiden.

For i år falt rognebærene rundt huset vårt til jorden og råtnet, og ripsbærene vi ikke fikk tid til å plukke, gikk samme vei. Ja vel, tenker du. Er det noen stor sak.

Ikke vet jeg sikkert om saken er stor eller liten. Det jeg vet er at det gikk en smule kaldt nedover ryggen på meg da jeg begynte å tenke over hva dette fenomenet kan innebære. For jeg er vokst opp med en helt annen situasjon, da det var konkurranse om tilgangen til rognebær og rips, mellom stær, sidensvans og trostefugler på trekk sørover.

Det slår meg at flokkene er blitt mindre med årene. I fjor ribbet en liten flokk sidensvans med seg rognebærene. I år var det helt stille inntil i går, da en flokk gråtrost knasket i seg frosne bær på vei forbi.

Nå skal det sies at ingen av de nevnte rognebærspisende fuglene står på Bonnkonvensjonens liste over trekkfugler som kan trenge vern mot faren for utryddelse. Det er det imidlertid 84 andre fuglearter som gjør, mens tre fuglearter står i reell fare for å bli utryddet. Årsakene er flere, og de aller fleste linkes av forskere til menneskelig aktivitet, som bruk av sprøytemidler, som også gjør livet surt for biene.

Det kriges forresten om hva som er sant og usant når det gjelder sprøytemiddelet med det nikotinlignende kjemikaliet neonicotinoids. Som da direktøren for Corp Protection Association (CPA), som er tilknyttet spøytemiddelindustrien, anklaget forskere fra European Food Safety Authority for å ha konspirert på oppdrag fra industriens fiender. Biene døde av frostskader, ikke av sprøytemidler, mente de.

I USA gikk interesseorganisasjonen American Bird Conservancy (ABC) i fjor ut med at sprøytemidler med neonicotinoids med høy presisjon dreper fugler og påvirker deres reproduksjonsevne, basert på en studie av 200 uavhengige rapporter. Ikke bare bier, altså, men også fugler, og problemet er internasjonalt.

Norge har et mer restriktivt regelverk mot bruk av sprøytemidler enn USA. Der genmodifiseres mais for å tåle giftigere sprøytemidler enn dem som ikke lenger virker. Og i større mengder.

Det er en åpenbar sammenheng her. I en verden som skriker etter mer mat, ofres insekter og fugler for å sikre matvareprodusentene mot faren for avlingssvikt og økonomiske ruin. Men, er dette en bærekraftig vei å gå?

Kritikerne hevder at matvareindustrien ikke har som formål å levere så sunn mat som mulig, men mat med høyest mulig fortjeneste. Profitt er et mål i seg selv innenfor vårt økonomiske system. Matsikkerhet er ei politisk utfordring.

Det er derfor kritikkverdig både når matvareindustrien tyr til metoder som er, eller nærmer seg å være miljøkriminalitet, og når de politiske myndighetene lar være å gripe inn.