Publisert av: Johan Arnt | april 1, 2011

Avslørende undersøkelse

Forbrukerportalen konkluderer i en artikkel som omtaler en blindtest blant tannleger i Oslo med at vi rett og slett ikke kan stole på at det tannlegen foreslår er til pasientens beste.

Publisert av: Johan Arnt | mars 21, 2011

En svært syk situasjon

Det begynte i det stille mens jeg ennå var trygg på min egen usårlighet. Mens andre rundt meg falt som fluer følte jeg meg uinntakelig. Omgitt av et usynlig vern mot skumlingene var jeg mildt forundret over andre folks svake forsvarsverker og manglende evne til å beskytte eget territorium.

Så krøp de ubudne gjestene inn også hos meg – mest sannsynlig gjennom gapet. Og straks de var inne fant de seg til rette med den største selvfølgelighet.

En rislende følelse langs ryggraden. Lett kløe i halsen. Symptomene var ikke til å ta feil av. Jeg var i ferd med å bli okkupert av en gjeng fiendtlig innstilte krigere med et eneste formål for øye: massiv destruksjon. Utyskets navn og identitet er meg fullstendig uvedkommende. Blir jeg angrepet er jeg villig til å slå tilbake med alle midler. Lite visste jeg i starten om hvor fånyttes alle mine kjemiske mottiltak skulle vise seg å være.

For det hjelper ikke å hente inn leiesoldater mot okkupanter som allerede har trengt inn i og bosatt seg i den leiren som skal forsvares. Nok en gang fant jeg ut at det stort sett er eierne av apotekene som har glede av de mange hyllemeterne med remedier mot forkjølelse forårsaket av virus.

Her snakker vi om en type snikangripere som med kirurgisk presisjon slår ned all motstand og trenger inn i kroppen for å benytte den uhemmet som yngleplass for sitt eget avkom. De er fullstendig hensynsløse, følelseskalde og utilgjengelige for forhandlinger om våpenhvile eller frivillig tilbaketrekning.

Da jeg endelig hadde forstått hvem jeg hadde fått med å gjøre, innså jeg at den eneste farbare vei til seier over inntrengerne var å la naturen gå sin gang. Jeg pusset nesen, hostet så svetten sildret og forsøkte å se for meg den hæren av geriljakrigere som var under utdanning i kroppens egen treningsleir.

Og der, ut av hetedisens forvirrende røde hildring, så jeg mine trofaste lymfocytter komme settende i bølge på bølge, utrettelige og dedikert til total seier over fienden.

Publisert i Avisa Nordland 21. mars 2011

Publisert av: Johan Arnt | februar 14, 2011

Om kunsten å lede gutter

Med fare for å erte på meg lærerstanden, noe kroppen min vet at jeg ikke bør, skal jeg fundere litt over et fenomen som preger skolehverdagen.

Jeg tror jeg går klar om jeg pakker det en smule inn i bomull, og sier at skoleverket altfor ofte ikke tar konsekvensen av dette fenomenet når det kommer til praktisk anvendelse av kunnskapen om det.

Pubertet er fenomenets navn – en fase i livet som for noen gutter starter på barneskolen, og for de andre i løpet av første året på ungdomsskolen.

Rammen for min refleksjon er ikke de kroppslige endringene, men det som skjer i hodet hos guttene – og i deres møte med voksne i skolen.

Det møtet kan i mange tilfeller i beste fall karakteriseres som mislykket. I verste fall som et knusende nederlag. Uansett er det den unge gutten som må bære med seg konsekvensen.

I et intervju i 2006 beskriver androlog Kenneth Purvis guttenes opplevelse av puberteten som en emosjonell berg- og dalbanetur som kan være både spennende, forvirrende og plagsom. Utfordringen er at endringen skjer gradvis og at den purunge, uerfarne gutten skal takle overgangen til å bli selvstendig i en verden som har endret seg svært mye siden vi gikk rundt kledd i dyrehuder – den verden kroppen fremdeles forbereder seg på å overleve i.

Den mannlige hjernen ser ifølge Purvis ut til å prioritere fem egenskaper; aggresjon, konkurranse, selvhevdelse, selvtillit og selvstendighet, alle egnet til å klare seg under barske forhold der det gjelder å vurdere farer, overvinne fiender og finne fram til nye matkilder.

Jeg tenker at det er viktig å skjønne at gutter er programmert til å utfordre lederne i flokken. Det som er rart å tenke på er at de samtidig er mer sårbare enn jenter, og at de har et grunnleggende behov for å bli elsket, støttet, respektert, forstått og stolt på.

Voksne i skolen som tror utfordringen er å overvinne guttene for å få ro i klassen er dømt til å tape i dobbelt forstand.

Publisert i Avisa Nordland 14. februar 2011

Publisert av: Johan Arnt | november 27, 2010

Og under ligger jammerdalen

Jeg har en forkjærlighet for fjellet. Og da mener jeg høyfjellet med sine vidder, fiskevann og stier og tråkk på kryss og tvers i et uendelig rutenett, formet av føttene til to- og firbente skapninger gjennom lange tider.

Det koster gjerne litt å komme seg dit, både når det gjelder tiltaket og gjennomføringen. Det er nok en av årsakene til at det er så lett å ikke komme seg til landet under himmelen.

Uansett, jeg har gang på gang erfart at det skjer noe med min mentale innstilling når jeg passerer tregrensen. Det ene er at det frie liv åpner seg foran øynene, og ligger der forlokkende og venter med sin uendelighet av god tid. Det andre er det som skjer om jeg snur meg og ser tilbake, og reflekterer over det synet som da åpenbarer seg.

Det er da jeg skjønner dybdene i uttrykket «jammerdalen», som jeg har forstått beskriver livet på jorden i sin helhet blant dem som tror at det finnes noe mer. Jeg kan forsikre dem, og alle andre som gidder å høre på, om at det finnes muligheter for å distansere seg fra syting og klaging, og urettferdighet og elendig økonomi for den saks skyld, uten så drastiske tiltak som å passere den grensen.

Det er kanskje å overdrive å si at jeg fikk dragningen mot å nærme meg himmelen i praktisk forstand inn med morsmelka. Men likevel. Med foreldre som syntes at livet fikk innhold og mening gjennom å gå på jakt og å meske seg med sprøstekt fjellørret, er det nesten ikke mulig å unngå å bli smittet. De tar mer enn gjerne med seg podene til sine yndlingsplasser, og dermed er det fort gjort å få dem hekta.

Jeg fikk flere slike anledninger til å kjenne på det gode liv. En av dem sitter igjen fordi det ga meg innblikk i en for meg til da ukjent måte å beholde garnfisket fjellrøye som ferskvare uten tekniske hjelpemidler. Løsningen var å demme opp en liten fjellbekk der fisken ble holdt levende til grytidlig den dagen vi måtte gå hjem igjen.

Utallige minner dukker opp, om opplevelser og stemninger av sjelden verdi – og det slår meg at livet i jammerdalen er å være fanget i et rom av dårlig tid.

Publisert i Avisa Nordland 27. november 2010

Publisert av: Johan Arnt | november 6, 2010

Rimelig tannbehandling

Nordmenn som trenger omfattende tannbehandling trenger ikke reise langt og dyrt for å finne et rimelig alternativ.

Eurodent har nemlig klinikker i både Oslo og Alta, i tillegg til Budapest, dit jeg valgte å dra.

Nå er jeg ferdig med den planlagte tannbehandlingen, som er gjennomført hos Eurodent i Oslo og Budapest. Totalt har jeg betalt 59.000 kroner inkludert en rabatt på 5 prosent for betaling med kontanter her i Budapest. Sammenlignet med vanlige priser i det norske markedet, publisert på nettsiden Tannlege Oslo, har jeg spart 50 prosent av det jeg måtte betalt dersom jeg hadde kjøpt tjenesten i Oslo. Det gjennomførte arbeidet ville da kostet totalt 120.000 kroner.

Hva så med utgiftene til reiser og opphold? Først en kjapp tur til Bodø-Oslo for nødvendige rotfyllinger, og så Bodø-Gardermoen-Budapest med seks overnattinger på spa-hotell en måned etter. Totalt kom dette på 5000 kroner. Legg til at Eurodent spanderer drosje ved ankomst og avreise, samt til og fra første konsultasjon, og at det koster under 150 kroner med et ukeskort for buss, trikk og T-bane her i Budapest. Hallo, jeg tar dette som en ferietur, og føler meg som en vinner.

Jeg tenker på at jeg er glad for at jeg nå er kvitt alt av amalgam, at kratrene de svenske tannlegene etterlot seg i munnen min, etter å ha trukket friske tenner (riktignok kariesskadd) da jeg gikk på ungdomsskolen, er erstattet med broer med porselenkroner og at jeg har fått metallfrie zirkoniumkroner som pynter gliset mitt.

Denne tannbehandlingen burde ha vært kjøpt i Norge, i mitt nærmiljø. Men jeg hadde bare ikke råd til det. I en årrekke har jeg forarget meg og følt meg fortvilt over at jeg hadde tyggeflater med manglende jeksler, noe som gikk ut over fortennene. Hver gang jeg besøkte norske tannleger, ble jeg anbefalt minimumsløsninger, noe jeg ikke var tilfreds med. Årsaken til at jeg ikke ble anbefalt å gjenoppbygge et sunt tyggemiljø er åpenbar. Norske tannleger vet at tannbehandling er så dyr at bare de med god råd har mulighet til å sette av nok penger til å gjennomføre større behandlingsopplegg.

Da jeg så bestemte meg for å gjøre denne investeringen i finere glis og bedre tyggemiljø for et par år siden, startet jeg med å sette av penger hver måned på en egen sparekonto. Vel vitende om at dette kunne bli oppfattet som egoistisk i perioder da familien trengte penger til andre formål, var jeg standhaftig i mitt forsett. Skulle jeg komme i mål hadde jeg regnet med å måtte spare opp mot 150.000 kroner.

, for et halvt år siden startet jeg med å lete etter rimeligere løsninger, og sendte ut forespørsler per e-post til en rekke klinikker i blant annet Tyrkia, Polen, Danmark og Ungarn. I denne prosessen oppdaget jeg Eurodent (Oslo/Budapest). Årsaken til at jeg valgte denne klinikken er at garantileddet da ligger i Oslo, bare en rimelig flyreise unna hjemstedet mitt i Meløy kommune. Pluss at det for meg holdt å spare 50 prosent av kostnadene. Andre velger å dra til klinikker som tilbyr sine tjenester helt ned til en femtedel av hva det koster i Norge. Da må du reise langt, og risikere samme turen en gang til dersom noe skulle skje i garantiperioden – eller du må be en norsk tannlege/klinikk rydde opp i sakene. Forbrukerrådets ferske undersøkelse av det norske prisnivået (der Eurodent ikke er tatt med) viser at dét ikke kommer til å bli noen rimelig affære.

Les også: Tannturist i Budapest.
Les også: Dollarglis på billigsalg.

Publisert 6. november 2010

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier