Sett fra min vinkel

Dagen etter at jeg kom til Budapest for å kjøpe tannbehandling hos Eurodent kjenner jeg at jeg godt kan tenke meg å skrive noe positivt om opplevelsen.

Det hører med til historien at jeg for en måned siden var hos Eurodent i Oslo for å rotfylle to tenner som skal inngå i nye broer i munnen min – broer jeg skulle satt inn for flere år siden, dersom jeg hadde hatt råd. Min særdeles subjektive mening om behandlingen på klinikken i Oslo kan uttrykkes med tre ord: rimelig, profesjonell og smertefri. Behandlingen kostet 7500 kroner, alt inkludert med bedøvelse, røntgen og midlertidige fyllinger. Sammenlignet med prisene i denne oversikten: http://dintannlegeoslo.no/tannlege_priser.htm, har jeg så langt spart godt og vel 3000 kroner 🙂

Ved ankomsten på flyplassen i Budapest ble jeg plukket opp av en kvinne som ordnet med gratis skyss til hotellet, der jeg et par timer etterpå ble hentet av en drosje som kjørte med til klinikken for Eurodents regning. Etter behandlingen ble jeg så kjørt tilbake uten å måtte betale noe som helst. Nå er det ikke dyrt å la seg transportere med drosje her i Budapest, men likevel: Jeg opplevde det som hyggelig og trygt. Jeg har også rett til fri transport til flyplassen på hjemreisedagen, så sånn er det.

Under konsultasjonen opplevde jeg det stikk motsatte av det jeg er blitt avdvart imot av tannelgeforeningen, nemlig at utenlandske tannlegeklinikker gjerne plusser på med forslag om behandling pasientene ikke i utgangspunktet hadde tenkt på, med det som motiv å tjene mest mulig per pasient. Det jeg opplevde var at tannlegen faktisk foreslo å redusere bahandlingen – med garanti om at dersom det han foreslo ikke var tilfredsstillende, ja, så skulle jeg få den opprinnelig ønskede behandlingen gratis i ettertid. Dersom det ikke er å være på tilbudsseiden, så vet ikke jeg.

Så nå sitter jeg her på hotellet med ømme kjever etter en omfattende forbehandling for utskifting av tre amalgamfyllinger, innsetting av tre broer, og utskifting av sju misfargede tenner som nå skal få nye kroner. I tillegg skal jeg skifte misfargede fyllinger i seks fortenner i underkjeven. Det jeg først og fremst tenker på er Kjosern i Norwegian og samarbeidspartneren Travellink som har sørget for at det er mulig å reise tur retur til Budapest fra Bodø via Gardermoen og oppholde seg på et spa-hotell i seks døgn for totalt 4300 kroner.

Jeg tar meg noe for verken i kjevene, gleder meg til mitt nye dollarglis er kommet på plass, og tenker videre på at dette kommer til å være vel anvendte penger. I senere innlegg skal jeg dele resten av mine inntrykk fra denne erfaringen som tannturist i Budapest.

Publisert 2. november 2010

Det er blitt en kjensgjerning at det kan koste skjorta å gå til tannlegen dersom det er snakk om mer enn årlige kontroller med fjerning av tannstein og litt oppfriskning av hvitfargen.

Det viser da også en undersøkelse Forbrukerrådet har gjennomført nå i høst blant norske tannklinikker, der Bodø kom dårligst ut.

Jeg gjorde en tilsvarende undersøkelse tidlig i år, for å sjekke hva det ville koste å få utført et omfattende renovasjonsarbeid i min egen tanngard.

Etter noen søk på Internett sendte jeg e-poster med forespørsel om pris til klinikker i Oslo, Tyrkia, Polen, Danmark og Ungarn. Da svarene kom forsto jeg hvorfor begrepet «tannturisme» er kommet inn i språket vårt.

Det er lett å la seg friste når en større jobb, som i Norge koster et sted rundt 100.000 kroner, kan la seg gjennomføre for halvparten eller under en tredel av det koster i Norge.

Selv valgte jeg en klinikk i Budapest med avdeling i Oslo. Fordelen er at garantileddet dermed verken er avskrekkende langt unna eller for dyrt å reise til. Selv med fire flyreiser og seks døgn på spa-hotell i Budapest, sparer jeg så mye at jeg uten å blunke kunne satt inn et tannsmykke eller to om behovet hadde vært der.

I bakholdet svirrer selvsagt advarsler fra Den norske tannlegeforening, som i flere artikler har advart mot tannturisme. Presidenten har gått så langt som til å advare mot at: «enkelte profilerte, utenlandske tannklinikker representerer en annen behandlingsfilosofi enn det vi betrakter som faglig forsvarlig her hjemme» (Tannlegetidende 2008).

Jeg velger å ta sjansen. Prisoversikten og avtaledokumentene er ryddige, og bildene viser smilende tannleger i lokaler som virker vel så godt utstyrt som de jeg har besøkt her hjemme – med vakuum på bankkontoen i etterkant som konsekvens.

For betenkningene mine har ikke gått på de ungarske tannlegenes motiver eller ønske om å tjene penger. Det er forhold som ligger til den menneskelige natur, og som kommer til uttrykk selv her hjemme. Nei, der som har forundret meg mest er opplysninger jeg har fra en kjenning, en norsk tannlege som er i opposisjon til det etablerte, norske tannhelsemarkedet.

Jeg kan ikke gå god for at vedkommende forteller hele sannheten. Det er likevel et tankekors å høre at det finnes ledd i verdikjeden som har så store fordeler av dagens prisregime at de aktivt motarbeider etablering av europeiske priser på tannbehandling i Norge.

Publisert i Avisa Nordland oktober 2010